Hvordan bør ammoniakkdetektorer utplasseres i gårder?

I moderne husdyr- og fjørfehold er ammoniakkkonsentrasjon en nøkkelindikator for å måle sikkerheten til avlsmiljøet og dyrehelsen. Derfor, om ammoniakkdetektoren er utplassert rimelig direkte, bestemmer nøyaktigheten til overvåkingsdataene og aktualiteten til den tidlige varslingen. Så, hvordan bør ammoniakkgassdetektorer utplasseres i gårder? Følgende er deling av redaktøren avZetron-teknologi.

I. Farer ved for mye ammoniakk

Høye konsentrasjoner av ammoniakk kan betraktes som en dobbel trussel mot husdyr- og fjørfehelse og avlssikkerhet. På den ene siden vil det stimulere åndedrettsslimhinnen til husdyr og fjærfe, noe som fører til en nedgang i immunfunksjonen, og bli en viktig skjult fare for å indusere luftveissykdommer; på den annen side vil kontinuerlig eksponering for et miljø med for mye ammoniakk også alvorlig skade oppdretternes arbeidshelse og redusere arbeidskomforten og effektiviteten betydelig. Derfor er det svært viktig å utplassere ammoniakkgassdetektorer i avlsindustrien.

II. Basert på kilden til ammoniakk

For rimelig å bruke ammoniakkgassdetektorer i gårder, er det nødvendig å ta utgangspunkt i kilden til ammoniakkgenerering, loven om luftsirkulasjon og området for dyrs aktivitet, for å beskytte overvåkingsdataene nøyaktig og effektivt.

Ammoniakk kommer hovedsakelig fra gjæring av husdyr- og fjørfegjødsel og mugg fra fôr. Derfor bør gassdetektorer installeres i gjødselgrøfter, under gjødsellameller og nær fôrlagringsområder for å fange opp endringer i ammoniakkkonsentrasjonen i tide.

III. Optimaliser oppsettet i henhold til luftstrømmen

Ventilasjonsforhold har en betydelig innvirkning på diffusjonen av ammoniakk. Ammoniakkgassdetektorer bør unngå det direkte blåseområdet til ventilene for å forhindre at luftstrømmen forstyrrer data; samtidig bør punktene være tett fordelt på steder hvor luftsirkulasjonen ikke er jevn, som på motsatt side av vifteutløpet og hjørnene, for å unngå å gå glipp av skjulte hjørner hvor ammoniakk samler seg.

IV. I tråd med dyrevaner, lagdelt og regionalisert kontroll

Ulike husdyr og fjørfe har forskjellig pustehøyde, og høyden på punktene må være riktig tilpasset. For eksempel, i et grisehus, bør ammoniakkgassdetektoren installeres i høyden av pustelaget for grisen nær bakken, og i et kyllinghus skal det tilsvare høyden på det midterste laget av kyllingburet, slik at den påviste ammoniakkkonsentrasjonen stemmer overens med den faktiske kontaktkonsentrasjonen til dyret.

I tillegg er gården stor i areal og kompleks i struktur, så ammoniakkgassdetektorer må være jevnt fordelt på flere punkter, for eksempel korridorer og ulike avlsenheter. For ammoniakkfølsomme områder som føderom og yngleområder for unger bør flere deteksjonspunkter legges til for å oppnå flerveis og ikke-manglende vinkelovervåking.

Oppsummert er den vitenskapelige utplasseringen av ammoniakkgassdetektorer nøkkelen til raffinert forvaltning av gårder. Fra kilden til strømningsveien, fra pustehøyden til det sensitive området, påvirker hvert punkt overvåkingseffekten. Hvis du har spørsmål om installasjon, vedlikehold og ulike poengskalaer, vennligst kontakt Zetron Technology. Shenzhengassdetektorkildeprodusenter gir deg profesjonelle løsninger.