Hvordan kan diesellagringsområder beskyttes mot risiko ved bruk av gassdetektorer? Nøkkelpunkter her.

Diesel er en kjerneenergikilde for industriell produksjon, logistikk og transport. Dens flyktighet under lagring utgjør imidlertid en potensiell sikkerhetsrisiko. Hvis flyktig olje- og gasslekkasje og konsentrasjoner når den nedre eksplosjonsgrensen, kan eksponering for antennelseskilder som åpne flammer eller statisk elektrisitet forårsake branner og eksplosjoner, noe som resulterer i ikke bare skade på eiendom, men også livet til personell på stedet. Derfor er standardisert distribusjon og bruk avgassdetektoreri diesellagre er et sentralt tiltak for å hindre olje- og gasslekkasjer. Nedenfor vil våre redaktører i Zetron Technology skissere hovedpunktene for bruk av gassdetektorer i diesellagerområder, fra valg og installasjon til vedlikehold.

1. Nøyaktig utvalg: Matchende krav til dieselgass og gassdeteksjon

Diesel er primært sammensatt av en blanding av C9-C18 hydrokarboner, en typisk brennbar gass. Når du velger en gassdetektor, fokuser på kjernekravet "deteksjon av brennbar gass". For det første må instrumentets måleområde dekke den nedre eksplosjonsgrensen for dieseldamp, og sikre at det nøyaktig kan fange opp lekkasjer fra lave konsentrasjoner til farlige nivåer. Sensortypen kan velges basert på faktiske driftsforhold. Katalytiske forbrenningssensorer tilbyr høy følsomhet og rask respons, noe som gjør dem spesielt effektive for å oppdage hydrokarboner som diesel og egnet for de fleste vanlige lagringsscenarier. Hvis diesel inneholder høye nivåer av urenheter som svovel og nitrogen, som lett kan forgifte sensoren, anbefales infrarøde sensorer. De tilbyr sterke anti-interferensegenskaper og utmerket langtidsstabilitet, og forhindrer at urenheter påvirker deteksjonsnøyaktigheten. Videre, gitt potensialet for fuktighet og høye temperaturer i diesellagringsområder, må alarmsystemet ha et passende beskyttelsesnivå (f.eks. IP65 eller høyere) for å sikre riktig drift i disse utfordrende miljøene.

2. Vitenskapelig utforming: Eliminering av deteksjon av blinde flekker

Dieseldamp er tettere enn luft, og ved lekkasje har den en tendens til å legge seg nær bakken. Videre er områder som tanklufteventiler, rørforbindelser og laste-/losseporter høyrisikoområder for lekkasjer. Disse to egenskapene bør vurderes ved plassering av alarmsystemet. Først må alarmer installeres innenfor 1 meter fra lekkasjepunkter, som pusteventiler, rørkoblinger og laste-/losseporter, for å sikre at lekkasje av olje og gass oppdages så snart de oppstår. For det andre må alarmene installeres i en høyde på 0,3-0,6 meter over bakken, i samsvar med egenskapene til olje- og gassakkumulering under overflaten, for å unngå tapte deteksjoner på grunn av for høy høyde. Videre bør avstanden mellom alarmer i hele lagerområdet ikke overstige 7,5 meter. Alarmer kan fordeles jevnt i henhold til området og utformingen av lagringsområdet for å sikre dekning og eliminere blindsoner.

3. Standardinstallasjon: Eliminer installasjonsfarer

Når du installerer en gassalarm, må du følge sikkerhetsstandardene strengt for å unngå risiko forårsaket av feil bruk. Før installasjon, inspiser instrumentet for utseende og tilbehør, og sørg for at det ikke er noen skade eller funksjonsfeil før du fortsetter. Sørg for at instrumentet er godt festet for å forhindre påfølgende vibrasjoner eller støt, som kan føre til at det forskyves og påvirke deteksjonsnøyaktigheten. Ledningsforbindelser er avgjørende. Alle ledninger må være vanntett og korrosjonsbestandig. Eksplosjonssikre koblingsbokser og ledninger må brukes under kabling for å forhindre aldring og kortslutning, som kan forårsake gnister og potensielt komme i kontakt med lekkende olje og gass, som potensielt utgjør en risiko. Videre bør alarmen installeres vekk fra direkte sollys og sterke magnetiske felt for å minimere innvirkningen av miljøfaktorer på instrumentytelsen.

4. Omfattende igangkjøring: Sikre riktig instrumentfunksjonalitet

Etter installasjonengassalarmkan ikke tas i bruk direkte. Omfattende igangkjøring er nødvendig for å sikre nøyaktig deteksjon og pålitelige alarmer. Igangkjøring inkluderer nullkalibrering, spankalibrering og innstilling av alarmterskler. Utfør først nullkalibrering med ren luft for å sikre nøyaktige grunnlinjedata. Utfør deretter spankalibrering med standardgass som er kompatibel med diesel og gass for å verifisere at instrumentets deteksjonsdatafeil er innenfor akseptable grenser. Sett til slutt passende alarmterskler basert på den nedre eksplosjonsgrensen for diesel og gass (vanligvis delt inn i primære og sekundære alarmer, med primær ved 20 %-30 % av nedre eksplosjonsgrense og sekundær ved 50 % av nedre eksplosjonsgrense) for å sikre rettidige advarsler når konsentrasjoner overskrider den angitte grensen. Hold oversikt under idriftsettelsesprosessen. Hvis det oppdages problemer som unøyaktige data eller ufølsomme alarmer, må instrumentet justeres eller skiftes ut umiddelbart.

5. Regelmessig vedlikehold: Holde instrumentet i god stand

Den langsiktige og stabile driften av gassalarmer krever regelmessig vedlikehold. Bedrifter bør etablere et omfattende vedlikeholdssystem: Utfør en månedlig visuell inspeksjon og rengjøring av instrumentet for å fjerne overflatestøv og olje, og se etter løse koblinger. Utfør ytelsestesting og kalibrering kvartalsvis, bruk standardgass for å verifisere instrumentets nøyaktighet. Hvis feilen overskrider det tillatte området, kalibrer eller skift ut sensoren umiddelbart. Hvis det oppdages en funksjonsfeil på instrumentet (som unormal visning eller feilfunksjon), må instrumentet slås av for umiddelbar inspeksjon og vedlikehold. Ikke bruk instrumentet mens det er defekt. Det bør oppbevares detaljerte journaler over hver inspeksjon, kalibrering og reparasjon under vedlikehold for å lette etterfølgende sporing av instrumentets driftsstatus og analyse av potensielle problemer.

6. Personellopplæring: Forbedring av beredskapsevner

Nøkkelen til effektiviteten til instrumentet ligger i dets personell. Spesialisert opplæring må gis til personell som arbeider i diesellagre. Opplæring bør dekke grunnleggende drift av gassalarmer, betydningen av alarmsignaler (slik som risikonivåene representert ved nivå 1 og nivå 2 alarmer), og beredskapsprosedyrer. Når en alarm går, må personellet vite hvordan de raskt identifiserer lekkasjen, aktiverer ventilasjon for å redusere konsentrasjoner, og evakuerer personell og rapporterer hendelsen, for å sikre at risikoen begrenses umiddelbart. Regelmessige øvelser bør også gjennomføres for å gjøre personell kjent med nødprosedyrer og unngå forsinkelser forårsaket av panikk i nødssituasjoner.

Kort sagt,gassalarmeri diesellager er ikke bare et spørsmål om installasjon; hvert trinn, fra valg til vedlikehold, er avgjørende. Bare gjennom presist utvalg, vitenskapelig utforming, standardisert installasjon, omfattende igangkjøring og regelmessig vedlikehold, kombinert med profesjonell betjening av personell, kan gassalarmer virkelig tjene som "sikkerhetsvakter", som gir rettidige advarsler om risiko for olje- og gasslekkasjer, bygger et ugjennomtrengelig forsvar for sikker drift av diesellagringsområder og ivaretar liv og eiendom.